- En drøm, sier Nazila og Keyhan fra Norge

-Det er en drøm. Hele verden er representert her.
Det sier Nazila Dabestani og Keyhan Ighanian som deltar på vegne av Norge på den store, internasjonale markeringen av ‘Abdu’l-Bahás bortgang i Haifa-Akka i nord-Israel denne uken. Omkring 600 bahá’íer fra så og si alle land i verden er tilstede.  

Nazila og Keyhan har god grunn til å smile. De representerer Norge ved den store, internasjonale markeringen av ‘Abdu’l-Bahás bortgang i Haifa-Akka i Israel. I bakgrunnen er Bábs gravmæle i Haifa som er berømt også for sine omkransende terrasser.

Nazila bor i Oslo, jobber som enhetsleder i Flyktninghjelpen, er oppvokst i USA og kom til Norge først i 1994 for to år og igjen fra 2013. Keyhan bor i Bærums Verk, jobber som psykoterapeut, er oppvokst i Iran og kom til Norge i 1985 som konsekvens av forfølgelsene av bahá’íene i sitt hjemland.

De er begge medlemmer av Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Norge og invitert til å delta i markeringen i Haifa-Akka denne uken som representanter fra Norge.

Alle nasjonale og regionale råd over hele verden er representert med én til to personer, valgt ved loddtrekning. Markeringen legger stor vekt på det åndelige med mye tid viet bønn og meditasjon ved de hellige stedene som alle er på UNESCOs verdensarvliste.

Deltagelsen avspeiler det fargerike mangfoldet som kjennetegner bahá’i-samfunnet. Slik sett er markeringen et sterkt og aktuelt signal til verden om behovet for å forenes på tvers av nasjonale, politiske og religiøse skillelinjer.  

«Menneskeheten er fanget i en identitetskrise idet folkeslag og grupper strever med å definere seg selv, sin plass i verden og hvordan de skal opptre,” slår bahá’í-troen øverste organ, Det Universelle Rettferdighetens Hus, fast. “Hvis de ikke har en visjon av en delt identitet og et felles formål, faller de inn i konkurrerende ideologier og maktkamper. Tilsynelatende utallige ombyttinger av «oss» og «dem» definerer gruppeidentiteter stadig snevrere og i innbyrdes kontrast…. Enhet, slik den kommer til uttrykk i bahá’í-troen, inneholder det essensielle begrepet mangfold til forskjell fra ensartethet. Det er gjennom kjærlighet til alle mennesker og ved å underordne mindre lojaliteter menneskehetens beste interesser at verdens enhet kan la seg realisere og de uendelige uttrykk for menneskelig mangfold kan finne sin høyeste fullbyrdelse.»

Det internasjonale bahá’í-samfunnet er ett av verdens mest fargerike fellesskap. “Enhet, slik den kommer til uttrykk i bahá’í-troen, inneholder det essensielle begrepet mangfold til forskjell fra ensartethet.”

— Det er et unikt samhold av kameratskap blant deltagerne her, selv om de aller fleste av oss ikke har truffet hverandre før, forteller Nazila og Keyhan. - Det er inspirerende å dele erfaringer med hverandre om den innsatsen som gjøres over alt for å bidra til samfunnsbyggingen for en mer fredelig og rettferdig verden.

Markeringen finner sted ved det åndelige og administrative verdenssenter for det internasjonale bahá’í-samfunnet i Haifa-Akka i Israel. Det er bahá’íenes verdensenter som konsekvens av at Bahá’u’lláh ble landsforvist og fengslet i Akka som den gang var del av det osmanske riket. ‘Abdu’l-Bahá døde i Haifa 28. november 1921 og ble fulgt til graven av omkring 10 000 mennesker, et uttrykk for den posisjon og enorme aktelse ‘Abdu’l-Bahá nøt fra høy og lav i samfunnet. Dette har avspeilet seg også i den oppmerksomhet 100-årsmarkeringen har fått lokalt og nasjonalt. Dokumentarfilmen “Forbildet” som er laget for anledningen, gir et innblikk i bakgrunnen for at ‘Abdu’l-Bahá høster større oppmerksomhet enn noen gang.

Vennskap på tvers av alle kulturer. - Det er et unikt samhold av kameratskap, forteller Nazila og Keyhan.

Det vil være markeringer over hele verden i anledning at det er 100 år siden ‘Abdu’l-Bahás bortgang. Det gjelder også ved bahá’í-templene på alle kontinenter. 

Bahá’í-templene rundt om i verden vil ha egne markeringer denne uken. Templenes arkitektur understreker også mangfoldet i bahá’í-troen. De er uttrykk for lokal og nasjonal kultur og har bare én ting til felles; de har alle ni sider og innganger som symbol på at de er åpne møtesteder for mennesker med ulike bakgrunn.